Lungekreft

lungekreft

Lungekreft omfatter alle kreftformer i lunger og/eller luftveier (bronkier). Ca 90% av alle tilfeller av lungekreft er bronkialkreft. Det finnes to hovedtyper av lungekreft: Småcellet lungekreft og ikke-småcellet lungekreft. Blant de ikke-småcellete typene skilles det mellom adenokarsinom (40%), plateepitelkarsinom (25%) og storcellekarsinom (10%).

Forekomst


Lungekreft er en av de vanligste kreftformene vi har, og utgjør 1/3 av alle krefttilfeller hos menn, og 1/4 av alle krefttilfeller hos kvinner. Lungekreft er den ledende dødsårsak av kreft blant menn og er i flere land blitt den hyppigste dødsårsak av kreft også blant kvinner. Hvert år får omtrent 900 kvinner og 1350 menn lungekreft. Forekomsten blant kvinner stiger i takt med økende sigarettforbruk. De fleste av dem som blir rammet av lungekreft, er mellom 50 og 70 år. Småcellet lungekreft utgjør 25 prosent av all lungekreft, og ikke småcellet lungekreft utgjør ca. 75 prosent av tilfellene.

Hva forårsaker lungekreft?

Teoriene om hva som forårsaker kreft er mange og ufullstendige. Det grunnleggende prinsipp er imidlertid at enkelte celler begynner å vokse ukontrollert og danner en ansamling celler, en svulst.

Hvorfor dette skjer vet vi ikke, men eksponering overfor visse kreftfremkallende stoffer som setter i gang ukontrollert cellevekst er den vanligste forklaringen. Sigarettrøyking er den absolutt viktigste årsaken til lungekreft både blant menn og kvinner og er ansvarlig for 80-90% av alle tilfeller. Andre former for røyking er også forbundet med økt risiko for lungekreft, f.eks. piperøyking og sigarrøyking, men risikoen er høyere ved sigarettrøyking. Passiv røyking øker også risikoen for lungekreft. Asbest er den vanligste yrkesmessige risikofaktoren. Hvis du både røyker og har vært utsatt for asbest, er risikoen for å få lungekreft betydelig. Andre stoffer som kan være kreftfremkallende er støv, gasser, kjemikalier, stråling.

Ny forskning kan tyde på at ca. 20% av tilfellene med lungekreft kan tilskrives infeksjon med humant papilloma virus (HPV).

Symptomer og tegn på lungekreft


Diagnosen lungekreft bør overveies hos enhver storrøker (> 15 sigaretter daglig) med luftveissymptomer av seks ukers varighet, inklusive forverring av den sedvanlige tobakkshosten. Symptomene avhenger av svulstens beliggenhet, størrelse, innvekst i andre organer og eventuell fjernspredning (metastaser). Lungekreft som gir symptomer, er som regel en fremskreden kreftsykdom. Tidlige symptomer er hoste (65%) og blodig oppspytt (35%). Senere symptomer kan være brystsmerter (50%), tungpust (60%), lungebetennelse som ikke vil gi seg, tretthet og vekttap. Heshet kan også være et tegn på lungekreft.
Lungekreft kan i tillegg gi en lang rekke andre og kanskje litt uvanlige symptomer.

Hvordan stilles diagnosen?

For å fastslå diagnosen er røntgen og CT av lungene nødvendige undersøkelser. Vanligvis får legene mistanke om lungekreft på grunnlag av lungerøntgen. De fortsetter så med CT-undersøkelse. Da får man en langt mer presis beskrivelse av svulsten og dens forhold til omliggende vev. Vanligvis utvides CT-undersøkelsen til å omfatte lever og binyrer, fordi dette er organer som lungkreft tidlig sprer seg til. Celleprøve fra spytt vil kunne gi diagnosen hos mange. Undersøkelse av luftveier med kikkert, såkalt bronkoskopi, og eventuell taking av celleprøve via slangen, kan ofte gi en sikker diagnose. Hvis svulsten ligger ut mot ytterkanten av lungen, er det mulig å stikke en lang nål inn i svulsten ved å stikke gjennom brystveggen. Vevsprøve hentes så ut og blir senere undersøkt i mikroskop.

Skjelettscintigrafi brukes for å påvise eventuell spredning av kreften. MR bilder tas av hjernen dersom det mistenkes spredning dit. PET er en ny undersøkelsesmetode som øker muligheten for tidlig og nøyaktig diagnose.

Hvordan behandles tilstanden?

Bare 25% av pasientene kan opereres, mange av disse viser seg under operasjonen å ha en kreftsvulst som ikke lar seg fjerne. Kirurgi er best egnet ved ikke-småcellet kreft når denne er begrenset i utbredelse.

Cellegift er den mest brukte behandlingen ved småcellet lungekreft. Denne behandlingen er som regel mindre effektiv ved andre typer lungekreft. Ved ikke-småcellet lungekreft er strålebehandling viktig behandling. Dette brukes både som selvstendig behandling og som forebyggende behandling mot spredning til hjernen.

Hvordan er langtidsutsiktene?

Lungekreft er en meget alvorlig sykdom med relativt dårlig prognose når en ser alle pasientene samlet. Denne kreftformen har en tendens til å spre seg til andre organer på et tidlig stadium, og det er vanlig med symptomer fra flere organer enn lungene. Men det er variasjoner fra pasient til pasient, og fra svulst til svulst. Når svulster oppdages tidlig, kan noen pasienter helbredes ved operasjon.

Å leve med lungekreft
Avhengig av hvor uttalte plagene er vil dagliglivet påvirkes i større eller mindre grad. Tung pust og tretthetsfølelse er vanlig og vil kunne begrense normal aktivitet.

Å få diagnosen lungekreft er for de fleste et sjokk. Det finnes imidlertid et aktivt og velorganisert støtteapparat for kreftpasienter på de fleste sykehus. I tillegg kan Den Norske Kreftforening være behjelpelig med å formidle kontakt med andre i samme situasjon, eller tilby mer informasjon om sykdommen.

a-derma
avene_(1)_pierre-fabre.dk

Pierre Fabre Dermo-Cosmétique Nordic - Lilleakerveien 2C, 0283 Oslo Tlf. +47 23896961  - Telefaks +47 23896971

Hjemmesiden bruker cookies


Cookies er nødvendige for å få hjemmesiden til å fungere, men gir også informasjon om hvordan du bruker vår hjemmeside, så vi kan forbedre den både for deg og for andre. Cookies på denne hjemmesiden brukes primært til trafikkmåling og optimering av sidens innhold.
Hvis du klikker videre på siden, aksepterer du vår bruk av cookies.
Vil du vite mer om våres cookies, og hvordan du sletter dem, klikk her..