Brystkreft

brystkreft2

Epidemiologi

Brystkreft er den hyppigste kreftsykdom hos kvinner i Norge. Årlig får ca. 2700 kvinner sykdommen. Gjennom 1980 og 1990 årene ble det registrert en tydelig økning av sykdommen. Men de siste årene har økningen flatet ut.

I begynnelsen av 1990 årene var det 10 ganger så mange kvinner som døde av brystkreft sml kvinner som omkom i trafikken. De siste 10 – 15 årene har vi sett en gledelig nedgang i dødeligheten av brystkreft, ikke bare i Norge, men i de fleste land i den vestlige verden. Årsaken til denne nedgangen er flere, men viktigst er tidlig diagnostikk og bedret behandling.

Årsakene til brystkreft er ukjent. Men det er identifisert flere faktorer i befolkninger som gir økt risiko for brystkreft.


Hormonelle forhold

Først og fremst gjelder det hormonelle forhold hos den moderne kvinne. Fremst blant disse er alder for pubertet og overgangsalder (tidlig pubertet og sen overgangsalder gir økt risiko), alder for første fødsel (jo senere jo større risiko) og antall fødsler.

Østrogentilskudd brukt gjennom mange år hos kvinner i overgangsalder, er identifisert som en klar risikofaktor.

Livsstilsfaktorer

Dernest er nok livsstilsfaktorer som overvekt, lite fysisk aktivitet, usunt kosthold, høyt inntak av alkohol samt røyking.

Arvelige faktorer

Arvelig kreft betyr at bestemte defekter i arveapparatet overføres gjennom far (fars sædceller) eller mor (mors eggceller) til barna.

Arvelige forhold har vært gjenstand for økt oppmerksomhet i befolkningen. Men arvelige forhold har betydning i bare 10 – 15 % av alle brystkrefttilfeller.

Diagnostikk

Kunnskapen om brystkreft har økt i vår befolkning. Kvinner har i stor grad blitt oppmerksom på risikoen for brystkreft. Dette har naturlig ført til økt bevissthet på forandringer i brystene. En del kvinner er flinke til regelmessig å undersøke brystene selv.

Det er innført nasjonal mammografiscreening i Norge for kvinner mellom 50 og 69 år. Utenom dette, er det et betydelig antall kvinner som velger å gjøre mammografi ved private røntgeninstitutter på eget initiativ og kostnad.

Kirurgisk behandling

For 50 år siden var det det en oppfatning blant kirurger at det ved brystkreft var viktig å fjerne hele brystet med omgivende vev, i tillegg til at man var nøye med å fjerne de fleste av lymfeknutene i armhulen. Slike inngrep kunne gi alvorlige forstyrrelser av skulderfunksjonen og gi betydelig risiko for utvikling av lymfehevelse i armen (lymfødem). På tross av disse radikale kirurgiske inngrepene, registrerte man at det så altfor ofte ikke gikk bra og at sykdommen spredte seg til andre organer.

Brystbevarende behandling

Etter omfattende forskning fra1970 og utover, ble det konstatert at det var like sikkert for mange kvinner å få utført brystbevarende kirurgi (fjerne svulsten med frie marginer) som å fjerne hele brystet. Men dette krevde etterbehandling med stråling. I dag er det, i store deler av verden, obligatorisk å gi strålebehandling mot brystet etter brystbevarende kirurgi.

Lymfeknutebevarende kirurgi

Fra brystet går det en lymfestrøm gjennom lymfeårer til armhulen. Her møter den lymfeknuter. Den første lymfeknuten som mottar lymfevæske fra brystet kan kalles vaktpostlymfeknute (sentinel node). Ved å identifisere denne og fjerne den til nøye undersøkelse, kan en med meget stor sannsynlighet anta om det har kommet spredning til andre lymfeknuter eller ikke. Om det er tydelige spor av kreft i vaktpostlymfeknuten, vil det være nødvendig med videre operasjon og fjernelse av de nederste lymfeknutene. Ved hjelp av denne teknikken, blir et betydelig antall kvinner spart for et stort inngrep i armhulen, og med betydelig redusert risiko for at det kan utvikle seg til lymfødem.

Etterbehandling (adjuvant behandling)

Brystkreft er en sykdom med en klar tendens til å spre seg til andre organer. En slik spredning må da ha skjedd før diagnosen er stillet og svulsten er fjernet. En tenker seg at spredningen er mikroskopisk. En slik spredning kan således ikke påvises ved noen form for prøver eller undersøkelser. En mikroskopisk spredning kan utvikle seg til påvisbar spredning til andre organer å gi sykdom senere i livet. Det er imidlertid, i dette stadiet hvor sykdommen er mikroskopisk, at mulighetene er  tilstede for at behandling kan være meget effektiv og hindre en videre utvikling senere ved at alle kreftceller drepes. Omfattende forskning gjennom 30 år har bekreftet at etterbehandling i forskjellige former reduserer risikoen for tilbakefall av sykdommen i betydelig grad. Men etterbehandlingen må gis i tilslutning til den kirurgiske behandling. En kan si at det er da en har sjansen til å påvirke risikoen.

Hvem tilbys etterbehandling?

Det foreligger flere faktorer som bestemmer hvem som skal anbefales etterbehandling (adjuvant behandling), og hva slags behandling som skal tilbys.  De viktigste faktorer er kvinnens alder, svulstens størrelse, om det foreligger spredning til lymfnuter i armhulen samt flere faktorer som rutinemessig analyseres i kreftvevet. Alle disse faktorene er innarbeidet i retningslinjene for etterbehandling. Disse kan studeres ved å gå inn på NBCG.no.

Behandlingsformer som inngår i etterbehandlingen er:

  • Cellegift
  • Hormonbehandling
  • Biologisk stoffer (Herceptinbehandling)
  • Strålebehandling

Når brystkreft har spredt seg til andre organer (metastatisk sykdom)

På tross av at all kreft er fjernet ved den kirurgiske behandling, og på tross av  at det er gitt tilleggsbehandling etter retningslinjene, erfarer vi at kreften kan komme tilbake i form av spredning til andre organer hos noen. Dette kan skje etter få år ( 2 til 5 år), men også etter mange år (10 til 20 år). Sykdommen kan med andre ord ligge latent i kroppen, inntil den da viser seg som spredning med sykdomstegn. Brystkreft kan spre seg til flere forskjellige organer. Det vanligste organet er skjelettet. Dernest kommer spredning til lunger og lever

Dessverre er det i dag svært vanskelig å oppnå en varig kontroll (helbredelse) over brystkreft som har spredt seg til andre organer. Men  en slik sykdom kan påvirkes med forskjellige behandlingsformer, og som fører til at pasienten kan leve en god tid og med god livskvalitet. I de beste tilfeller ser vi at pasienter kan leve i mange år.

Behandling av brystkreft med spredning til andre organer

De viktigste behandlingsformer er:

  • Hormonbehandling der hvor kreftcellene kan være følsomme for østrogen
  • Cellegiftbehandling
  • Biologiske stoffer
  • Strålebehandling

Hormonbehandling

Forutsetning for at en hormonbehandling skal virke, er om kreftcellene bruker kroppens østrogen til å livnære seg. En kan tenke seg at kreftcellene har ”antenner” for østrogen (østrogenreseptorer). Østrogen gir signaler Hormonbehandling vil derfor ha som effekt å hindre kreftcellene i å få østrogen. Det kan oppnås ved enten å gi et antiøstrogen eller redusere østrogenproduksjonen i kroppen. Antiøstrogen effekt betyr at koppens østrogen hindres i å nå frem til kreftcellene.

Cellegiftbehandling

Brukes når en ikke kan vente effekt av hormonbehandling, enten kreftcellene ikke har ”østrogenantenner” eller at kreftcellene har blitt motstandsdyktige (resistente) mot hormonbehandlingen. Vi har en rekke cellegifter med varierende grad av effekt og bivirkninger. NBCG har gitt sine anbefalinger når det gjelder rekkefølgen av disse cellegiftene (www.nbcg.no) Noen cellegifter gis intravenøst, mens andre som Navelbine Oral og Xeloda kan også gis som kapsler eller tabletter. Dette kan påvirke hverdagen positivt for mange brystkreftpasienter bla. med færre reiser til/fra sykhuset.

Biologiske stoffer

Kreftforskningen har gjennom de siste årene gitt oss inngående kunnskap om hvorledes kreftceller livnærer seg og formerer seg. Denne kunnskap har identifisert angrepspunkter (targets) for behandling. Det utvikles nå nye stoffer som angriper .

Innen brystkreft er det identifisert en klasse som av en eller annen grunn har fått en utrustning eller ”motor” (HER-2 el c-erb B2) som driver kreftcellene til celledeling og formering. For snart 15 år siden ble det utviklet et antistoff (Herceptin) som angriper denne egenskapen. Den kan enkelt sammenlignes med en kjepp i hjulene på motoren. Herceptin virker imidlertid, først og fremst sammen med cellegift. Men fordi Herceptin kan påvike hjertemuskelen ugunstig, er det ikke alle cellegifter som Herceptin kan kombineres med. Cellegiften som vi ved førstevalg kombinerer med Herceptin er Navelbine (vinorelbine).

Taxol, Taxotere og Xeloda er andre cellegifter som kan kombineres med Herceptin.

a-derma
avene_(1)_pierre-fabre.dk

Pierre Fabre Dermo-Cosmétique Nordic - Lilleakerveien 2C, 0283 Oslo Tlf. +47 23896961  - Telefaks +47 23896971

Hjemmesiden bruker cookies


Cookies er nødvendige for å få hjemmesiden til å fungere, men gir også informasjon om hvordan du bruker vår hjemmeside, så vi kan forbedre den både for deg og for andre. Cookies på denne hjemmesiden brukes primært til trafikkmåling og optimering av sidens innhold.
Hvis du klikker videre på siden, aksepterer du vår bruk av cookies.
Vil du vite mer om våres cookies, og hvordan du sletter dem, klikk her..